SKRANTESYKE - STATUS OG VEIEN VIDERE


Mattilsynet har sendt brev til alle kommuner med oppdatert informasjon om skrantesyke blant elg og villrein.


 

 

Til kommunene på Helgeland

Skrantesjuke – status og veien videre

Det har nå gått litt over et år siden skrantesjuke ble påvist for første gang i Norge. Siden den gang er det tatt over 15 000 prøver på landsbasis, og det er påvist skrantesjuke på totalt to elg i Selbuområdet, og på seks villrein i Nordfjella.

Skrantesjuke er en smittsom prionsykdom som rammer hjortedyr. Sykdommen er dødelig og vil ikke forsvinne av seg selv. Symptomer på sykdommen er vekttap og endret oppførsel som utvikles over uker og måneder. I tillegg kan det observeres sikling, ukoordinerte bevegelser, repeterende bevegelsesmønstre, hodeskjelvinger, skjæring av tenner og senket hode. Pelsen kan bli tørr og bustet, men kløe er ikke vanlig. Seint i sykdomsforløpet kan dyra sikle, drikke og urinere mye, og vise tydelige nevrologiske symptomer.

Vitenskapskomiteen for Mattrygghet har utarbeidet en risikovurdering knyttet til sykdommen, og de har vurdert alternative måter å forvalte sykdommen på. Blant annet på bakgrunn av dette, har det blitt bestemt at hele stammen på rundt 2000 villrein i Nordfjella skal tas ut og området brakklegges i minst fem år. Denne jobben har startet og uttaket skal etter planen være ferdig 1. mai 2018.

Samtidig er det lagt opp til omfattende prøvetaking også høsten 2017 og vinteren 2018 for å få bedre oversikt over om det finnes smittede hjortedyr andre steder i landet. Det skal tas prøver av alle slaktede tamrein og oppdrettshjort over 1 år i Sør-Norge og over 2 år i Nord-Norge, alt fallvilt over 1 år, samt hjortedyr felt under jakt i utvalgte kommuner i landet.

 

Oppdatert forskrift

For å hindre at skrantesjuke spres i Norge har Landbruks- og matdepartementet fastsatt en endring av de nasjonale reglene. Den viktigste endringen er innføringen av en skillelinje som skal hindre at sykdommen sprer seg videre nordover. Endringene er gjort i den landsomfattende CWD-forskriften, og ble fastsatt 31. juli 2017.

De viktigste oppdateringene er:

  • En grense er trukket midt i Norge for å forsøke å hindre at CWD-smitte spres fra sør til nord på grunn av flytting av levende dyr og fôr.
  • Den som flytter levende tamrein fra et fylke til et annet må ha tillatelse fra Mattilsynet, med unntak for tamrein som krysser fylkesgrenser i samsvar med fastsatte beitebruksregler, ved tilbakeføring av tamrein som selv har krysset fylkesgrensen eller når dyrene fraktes direkte til slakteri. Det gis ikke tillatelse til flytting av tamrein fra et sted sør for den overnevnte grensen til et sted nord for grensen.
  • Det er forbudt å flytte andre hjortedyr enn tamrein mellom fylker. En kan likevel søke om tillatelse for permanent flytting av oppdrettsvilt til et annet fylke for å unngå innavl. Begrensninger innføres i besetningen som tar inn dyret. Det kan ikke gis unntak fra forbudet mot å flytte hjortedyr over grensen mellom sør og nord.
  • Forbudet mot å legge ut fôr og slikkesteiner til ville hjortedyr er utvidet til hele landet. En kan fortsatt søke Mattilsynet om å få fôre ville hjortedyr i noen tilfeller, blant annet av hensyn til trafikksikkerheten på vei og jernbane.
  • Tamrein og oppdrettshjort må fôres på en måte som gjør at ville hjortedyr ikke får tilgang til fôret. Rundballer må deles opp og distribueres ved fôring av tamrein. En kan søke Mattilsynet om å fôre på andre måter av hensyn til trafikksikkerhet.
  • Tamrein og oppdrettshjort fra områder uten skrantesjuke (CWD) skal ikke fôres med fôr, inkludert lav, som er sanket inn fra områder med skrantesjuke. Tamrein og oppdrettshjort fra steder nord for den overnevnte grensen skal heller ikke fôres med fôr sanket inn på steder sør for denne grensen.

I tillegg til CWD-forskriften, som gjelder for hele Norge og som nå er endret, er det en soneforskrift som gjelder rundt Nordfjella (der villrein med skrantesjuke ble funnet) og Selbu (der elg med skrantesjuke ble funnet). Reglene innenfor disse sonene er strengere enn i resten av landet.

 

Varslingsplikt fallvilt

Varslingsplikten er utvidet og omfatter nå dyreeiere, dyretransportører, andre som har ansvar for hjortedyr og andre som etter avtale fører tilsyn med, eller har oppdrag i tilknytning til, ville hjortedyr.

Dette betyr at kommuner og entreprenører som har oppdrag i tilknytning til ville hjortedyr er pliktig å varsle Mattilsynet om døde hjortedyr.

 

Prøveuttak

Det er Miljødirektoratet som er kommunenes oppdragsgiver når det gjelder å ta prøver fra fallvilt. Miljødirektoratet arbeider med en løsning for godtgjørelse til kommunene for prøver som blir tatt ut.

Det er viktig at det tas ut prøver av alle fallvilt av elg, hjort, rådyr og villrein som er ett år eller eldre. Fallvilt er dyr som er påkjørt, er funnet død i naturen eller som er avlivet utenom ordinær jakt.

Kommunen/ettersøkspersonell kan selv ta ut hjerneprøven, eller kontakte det lokale Mattilsynet for bistand.  Prøven sendes til Veterinærinstituttet for undersøkelse. Det er et ønske om at det også tas ut lymfeknuter der det lar seg gjøre.

Kommunen bør oppfordre eget ettersøkspersonell til å ha oppmerksomhet rundt sykdommen. Ta kontakt med Mattilsynets lokalkontor dersom det fortsatt er behov for opplæring i prøveuttak.

Kommunen skal registrere alle døde hjortevilt i Hjorteviltregisteret sin fallviltbase. Ved avliving grunnet mistanke om skrantesyke, skal dyret registreres under kategorien «Sykdom, skade eller andre årsaker». Dette gjelder også døde dyr som prøvetas av Mattilsynet. Husk å merke av om CWD-prøve er tatt. Prøvesvaret vil automatisk kobles til dyret i Hjorteviltregisterert.

 

Bestilling av utstyr

Kommunene får utstyr og merkelapper for fallviltprøver fra Veterinærinstitttet. Utstyret til hjerneprøvetaking bestiller kommunen på utstyrsbestilling@vetinst.no.

Sørg for at alle som får prøvetakingsutstyr også får merkelapper. Det er svært viktig med korrekt registrering og merking av prøvene.

 

Håndtering av kadavre

Kadavre bør helst graves ned eller fraktes til et forbrenningsanlegg dersom det er mulig. Hvis ikke det lar seg gjøre, bør kadavrene dekkes til, og det bør merkes av i kart eller med GPS-koordinater hvor kadaveret ligger. Dersom prøven viser at dyret har skrantesjuke, vil det bli aktuelt å hente ut kadaveret. Kadaver kan ikke brukes som åte før det foreligger et negativt prøvesvar.

 

Dialog med jegere

Mattilsynet stiller gjerne opp på møter kommunen eventuelt skal avholde for jegere i forkant av elgjakta. Der kan vi orientere om skrantesjuke, symptomer, prøveuttak, hygiene, eller andre relevante tema knyttet til sykdommen.

Det blir ikke obligatorisk prøveuttak av hjortevilt felt under jakt i Nord-Norge i 2017. Det er likevel viktig at jegere er oppmerksomme på sjukdommen og melder fra hvis de ser noe unormalt. Det vil også være mulig å få tatt prøver på frivillig basis. De må i så fall ta kontakt med Mattilsynet lokalt.

 

For mer informasjon

www.mattilsynet.no

www.vetinst.no

www.hjortevilt.no

www.miljokommune.no

www.miljodirektorartet.no

www.nina.no

 

Kontaktpersoner i Mattilsynet

Dersom du skal varsle Mattilsynet om syke eller døde dyr, kan du ta kontakt med Mattilsynet, Avd. Helgeland tel. 22 40 00 00

Har du har ytterligere spørsmål om skrantesjuke (CWD)  ta kontakt med Siv Svendsen,           tel. 22 77 89 30




Sist oppdatert den 15.sep.2017


Tips en venn Skriv ut Abonner