Hopp til hovedinnholdet på siden
Hopp til nettstedskart
Hopp til framsiden
Hopp til meny
A A A Normal

Lokale strategier SMIL


LOKALE STRATEGIER FOR BRUK AV

MIDLER TIL

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET

FOR BINDAL

2010 - 2012

 

 

Vedtatt av kommunestyret i møte 16.12.09 – sak 104/09


1. Innledning:

Kommunen har forvaltningsansvar for statlige midler til spesielle tiltak i landbruket. Disse midlene tildeles som en årlig disposisjonsramme fra Fylkesmannen. Tildelingen til kommunene skal skje på grunnlag av flerårige strategier fra kommunens side.

Sentrale føringer for kommunene ble gitt av Landbruksdepartementet i forskrift fastsatt 4. februar 2004. I § 8 er det formulert slik:

”Kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene i jordbruket lokalt”.

De kommuneale strategiene bygger på Nasjonal miljøplan for 2005 – 2012 samt regionalt miljøprogram for for landbruket i Nordland for 2009 – 2012.

 

Forskriften skal revideres for å innrette ordningen mot de viktigste miljøtemaene.

Nytt er at fra 2010 tildeles SMIL og NMSK i separate rammer, samt at investeringsstøtte til organisert beitebruk tas ut av SMIL-ordningen.

Hovedområder og formålsgrupper for SMIL:

  1. Planleggings- og tilretteleggingstiltak
  2. Kulturlandskapstiltak
    • Biologisk mangfold
    • Gammel kulturmark
    • Tilgjengelighet/opplevelseskvalitet
    • Freda og verneverdige bygninger
    • Andre kulturminner/miljøer
  3. Tiltak mot forurensning

· Høytørkeanlegg

· Oppsamlingsanlegg for avløp

· Hydrotekniske tiltak

· Vegetasjonssoner

· Fangdammer og våtmarker

· Hindre avrenning og spredning av husdyrgjødsel utenfor vekstsesongen, jfr. lokalforskrifta vedtatt sak 80/08

2. Lokale strategier for spesielle miljøtiltak i landbruket:

 

2.1. Formål:

Formålet med midlene er å fremme natur- og kulturminneverdiene i landbrukets kulturlandskap og redusere forurensingene fra jordbruket, ut over det som kan forventes gjennom vanlig landbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier, jfr. Forskrift om spesielle miljøtilskudd i landbruket.

Viktige miljømål for landbruksforvaltningen i Bindal

  • Opprettholde et vakkert kulturlandskap og skoglandskap
  • Ta vare på viktige kulturminner
  • Ta vare på bygninger som p.g.a. sin egenart utgjør et viktig innslag i kulturlandskapet
  • Bevare viktige områder for biologisk mangfold
  • Sikre at viktige områder for friluftsliv fortsatt skal være tilgjengelig

2.2. Målgruppe:

Tilskudd kan gis til landbrukseiendommer/foretak som har rett til produksjonstilskudd og lag/organisasjoner som skal gjennomføre tiltak på en landbrukseiendom, eksempelvis grunneierlag, grendelag, bekkelag, historielag, velforeninger, mv.

Andre, som for eksempel eies og drives av stat, fylke eller kommune, kan bare søke dersom tiltaket tilskuddet retter seg mot, skjer i samarbeid med bruk som oppfyller kravene, der en eller flere tilskuddsberettigede landbrukseiendommer er med.

2.3. Miljømål:

Viktige miljømål for landbruksforvaltningen i Bindal

  • Opprettholde et vakkert kulturlandskap og skoglandskap
  • Ta vare på viktige kulturminner
  • Ta vare på bygninger som p.g.a. sin egenart utgjør et viktig innslag i kulturlandskapet
  • Bevare viktige områder for biologisk mangfold
  • Sikre at viktige områder for friluftsliv fortsatt skal være tilgjengelig

2.4 Vilkår:

  • Miljøplan trinn 2 skal vedlegges søknaden for søkere som er pålagt å ha miljøplan
  • Alle som søker tilskudd skal være registrert i Enhetsregisteret

 

2.5. Lokale utfordringer:

Bindal befinner seg i overgangen mellom Nord-Norge og Trøndelag. Dette preger byggeskikken, og dette bør ivaretas blant annet gjennom ordningen med miljøtilskudd i landbruket.

Med hensyn til punktutslipp er situasjonen relativt ukritisk, men de få punktutslippene som fortsatt finnes, og som eventuelt oppstår framover, må avdekkes og fjernes.

Bindal er ikke det området i Nordland der leiejordproblemene er størst, men problemet er like full til stede, og dette gir en del uheldige konsekvenser i form av at arealene drives på en annen og til dels dårligere måte enn eget areal. Denne gir et preg på kulturlandskapet som miljøtilskuddsordningen må søke å motvirke.

Passive eiere og sameierskap til landbrukseiendommer er et problem for en aktiv utnyttelse av ressursene for landbruk. Kommunen bør gjennom sin behandling av konsesjonssaker og arealsaker legge til rette for at sameier oppløses og aktive brukere blir eiere. Dette er også viktig i bosettingssammenheng.

Antallet husdyr i kommunen har gått sakte men sikkert nedover de siste 25 årene. Dette medfører at beitetrykket ikke blir så stort at kulturlandskapet holdes i hevd i så stor grad en kunne ønske seg. Videre vil beitekvaliteten for de dyrene som fortsatt beites ikke nødvendigvis bli bedre av lavt beitetrykk, og mulighetene for å finne samarbeidspartnere til fellestiltak i beitesammenheng for brukerne blir mindre. Muligheten til å gi tilskudd til organisert beitebruk må søke å motvirke noe av denne uheldige utviklingen.

 

2.6. Søknaden

Søknaden skal fremmes på standard søknadsskjema og sendes kommunen.

Søknadfrist: 1. april. Nødvendige vedlegg skal følge søknaden.

Kommunen bestemmer hvilke søknadsfrister som skal settes.

Søknaden eller prosjektbeskrivelsen bør inneholde informasjon om forhold som kommunen mener er nødvendig for en forsvarlig behandling av søknaden.

  • Formålet med prosjektet/tiltaket,
  • Planer for prosjektet/tiltaket inkl, framdriftsplan, arbeidsbeskrivelser, tegninger, mm.,
  • Spesifisert kostnadsoverslag,
  • Oversiktskart som viser landbrukseiendommens beliggenhet,
  • Detaljert kart (for eksempel utsnitt av økonomisk kartverk) som viser arealer, viktige elementer i landskapet og plassering av tiltaket det søkes tilskudd til,
  • Fotografier som viser arealer, bygninger og/eller landskapselementer det søkes tilskudd til,
  • Områdets planstatus.
  • Eventuell fredningsstatus eller forslag til fredning i medhold av lov om naturvern eller lov om kulturminner,
  • Finansieringsplan inkl egeninnsats
  • Avtale om gjennomføring av fellestiltak
  • Miljøplan trinn 2 dersom søkeren er et jordbruksforetak

Søknad om tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter skal undertegnes av den som skal motta tilskuddet på vegne av deltakerne i prosjektet.

Søknad om tilskudd til miljøtiltak på landbrukseiendom skal undertegnes av eieren eller andre som har hjemmel til å gjennomføre tiltaket (med skriftlig samtykke fra grunneier).

Hvis søknaden gjelder fellestiltak, skal bare en av deltakerne stå som søker og undertegne søknaden på alle deltakernes vegne.

 

  1. Lokal forvaltning:

Målene må først og fremst nås gjennom bruk av kommunale planer og forvaltningen av de

aktuelle lover og forskrifter. Miljøtilskudd i landbruket er et lite, men viktig bidrag for å nå

målene.

Kommunen setter mer eller mindre konkrete mål i kommuneplaner og kommunedelplaner

Kommuneplan står for tur og skal rulleres

Rådmannen foretar oppsett av realistisk budsjett for kommende år, innbefattet forslag til tilskuddssatser for året, som oversendes Fylkesmannen som grunnlag for fordeling av midlene for kommende år. Forslag til endringer i tilskuddsbetingelser sendes på høring til faglagene.

Miljøvirkemidlene utlyses med søknadsfrist ca 1. april.

Formannskapet styrkes med 1 medlem fra bondelagene og 1 medlem fra bonde- og småbrukarlaget, plukket ut av laga sjøl, foretar fordeling av midlene mellom enkeltsøknader.

Ubrukte midler som blir ledige i løpet av året forvaltes av Rådmannen i forhold til pågående prosjekter og de prioritetslister som må påregnes innenfor de forskjellige ordninger.

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER 

 


MIDLER TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET FOR:

 

Støtte kan gis til følgende typer tiltak:

Gammel kulturmark/gjengroing:

Gammel kulturmark er arealer med vegetasjon utformet ved slått, beiting, brenning eller andre driftsformer gjennom en lang periode.

Formål:

Restaurere og ta vare på gammel kulturmark med miljøverdier forma gjennom lang tids bruk til slått og beite.

Viktig:

Det legges vekt på følgende kriterier:

  • Gjengroinga skal ikke ha kommet så langt at arealet har preg av skogsmark
  • Det skal finnes planter som er karakteriske for kulturmark og eventuelt kulturminner som forteller om tidligere bruk
  • Det skal foreligge plan for både restaureringstiltaket og etterfølgende skjøtsel av arealet

Aktuelle tiltak:

  • Åpning av gjengrodd mark ved rydding av uønska vegetasjon og fjerning av hogstavfall, kjøring med beitepusser
  • Enkeltrær eller grupper av trær settes igjen for å gi skygge og ly til beitedyr
  • Gjerding og annen tilrettelegging for beiting som skjøtselstiltak

Skjøtselskrav:

  • Arealet skal høstes gjennom beiting eller slått og fjerning av avling
  • Det skal ikke anvendes mineralgjødsel eller kjemisk ugrasbekjempelse

 

Sats: Maks. kostnadsoverslag 400 kr/daa der tilskudd kan innvilges med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag.

Kulturminner/kulturmiljøer:

Formål:

Ta vare på spor etter menneskers virksomhet i kulturlandskapet gjennom alle tider, herunder steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til

 

Kulturminner (eksempler): Bygninger, boplasser, hustufter, gravhauger, bautasteiner, rydningsrøyser, stakktufter, veger, vegfar, fangst og fiskeinnretninger, tjære- og kullmiler, blåstergroper

Kulturmiljø (eksempler): Gårdstun, seter, gravfelt, fangstgroper, naust- og sjøhus

Freda kulturminner: Alle kulturminner fra før 1537, alle bygninger fra før 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda.

Aktuelle tiltak:

  • Synliggjøre gjennom rydding, slått eller beiting
  • Istandsetting, restaurering og skilting. F.eks. sommerfjøs, potetkjellere, naust, kaier, torvsjå, gamle ferdselsveier, steingjerder.
  • Ved freda kulturminner må dette skje i samråd med regional kulturminneforvaltning

Viktig:

Ta vare på så mye som mulig av kulturminnets helhet, egenart og opprinnelige elementer.

 

Tilskudd kan innvilges med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag.

 

 

Verneverdige/freda bygninger:

Formål:

Restaurering og vedlikehold av freda eller verneverdig bygning i jordbrukets kulturlandskap

Tiltaket skal bidra til istandsetting av freda og verneverdige bygninger i landbruket som kan nyttes på en hensiktsmessig måte i landbruksdrifta eller annen næring på landbrukseiendommen.

Tiltak kan også være bygninger på gården som ikke nyttes i næringsmessig sammenheng, men er viktig for et helhetlig gårdsmiljø, deriblant våningshus.

Freda bygning: Bygning fra før 1650 er automatisk freda. Nyere bygninger kan være freda ved vedtak etter kulturminneloven

Verneverdig bygning: Bygning som ikke er freda, men som p.g.a. sin egenart eller som del av et kulturmiljø utgjør et viktig innslag i kulturlandskapet, og som er viktig å ta vare på

Aktuelle tiltak:

  • Bygninger som inngår som viktig element i kulturmiljøer og kulturlandskapet
  • Bygninger som er representative for lokal byggeskikk
  • Bygninger som har tilknytning til tidligere driftsformer i landbruket

Viktig:

  • Bygningen miljøverdi som innslag i jordbrukets kulturlandskap vektlegges
  • Gjelder i første rekke utvendig vedlikehold (tak og vegger)
  • Ved restaurering og vedlikehold :

- Bevar opprinnelige elementer

- Reparasjon framfor utskifting

- Bruk tradisjonelle, stedegne

materialer og håndverksteknikker

- Bruk tradisjonelle farger

Tilskudd kan innvilges med inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag, maksimalt 40.000 kr pr. prosjekt.

 

 

Tilrettelegging for å fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet:

Formål:

Legge til rette for rekreasjon og opplevelser i jordbrukets kulturlandskap gjennom ferdsel og friluftsliv

Virkemiddel:

  • Tilskudd til sti- og turvegnett i tilknytning til veger eller linjedrag i landskapet og forenkling av adkomst til utmark og strandsoner
  • Tilskudd til skilting og informasjon for å øke opplevelsesverdien

Aktuelle tiltak:

· Rydding, istandsetting av gamle stier/ferdselsårer

· Merking/skilting av stier, oppsetting av informasjonstavler

· Anlegging av enkle av gangbruer, klopper eller gjerdeklyv

· Anlegging av enkle rasteplasser

Viktig:

· Unngå uheldige effekter i kulturlandskapet

· Unngå ferdsel over innmarksbeite (som kan være fare for folk og fe)

· Turstier i utmarksområder omfattes ikke av ordninga uten at det er nødvendig for å oppnå gode helhetsløsninger

· Tilskudd skal ikke brukes for å legge til rette for parkering eller motorferdsel i utmark

Tilskudd kan innvilges med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag.

 

Biologisk mangfold:

Formål:

Ta vare på og utvikle variasjonen og mangfoldet av planter og dyr i kulturlandskapet ved hjelp av skjøtselstiltak og tilrettelegging

Viktig:

  • Ta vare på det kulturbetinga mangfoldet av planter og dyr i kulturlandskapet som er utvikla gjennom lang tids slått og beiting
  • Ta hensyn til ville planter og dyr i kulturlandskapet og bidra til å opprettholde livskraftige bestander
  • Gjennomføre tiltak som bidrar til gjenoppretting og utvikling av biologisk mangfold

Aktuelle tiltak:

· Hindre gjengroing gjennom rydding og slått eller beiting. Eksempel kan være utslåtter eller seterområder som ikke lenger er i drift

· Legge til rette for å bevare fugler, dyr og planter, som for eksempel ved bevaring av enkeltelement i kulturlandskapet som åkerholmer, kantsoner, enkelttrær, dammer, spredningsveier for planter og dyr.

· Etablere kantsoner der slike mangler

· Åpning av gjenlagte bekker

Tilskudd kan innvilges med inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag.

Erosjon/forurensing/avfallshåndtering:

Formål:

Redusere risikoen for erosjon på jordbruksarealer og i vannløp, som reduserer avrenning av næringsstoffer, eller som reduserer utslipp fra jordbruket til jord, luft og vann.

Aktuelle tiltak:

· Hydrotekniske tiltak i elver og bekker

· Graving av åpne kanaler til erstatning for eksisterende lukka avløp

· Leplantinger/klimaplantinger, fangdammer, andre tiltak ut over

vanlig landbruksdrift, som reduserer

faren for forurensing.

· Opparbeidelse av oppsamlingsplasser for rundballer samt tilrettelegging for kompostering av organisk avfall.

Tilskudd kan innvilges med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag.

Fellestiltak/områdetiltak:

Formål:

Samarbeid som fremmer natur- og kulturminneverdiene i landbrukets kulturlandskap.

Aktuelle tiltak:

· tiltak som gjennomføres av flere grunneiere/søkere i fellesskap for å fremme nærings- og bygdeutvikling

· tiltak som fremmer trivsel og har stor miljø- og kulturverdi, tiltak i samarbeid med andre.

 

Tilskudd kan innvilges med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag.

Planleggingstiltak:

Det kan ytes tilskudd til planlegging, organisering og prosjektering av prosjekter som fører fram til planer for konkrete tiltak som er nevnt i denne strategien.

Tilskudd kan innvilges med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag

EGEN ORDNING -

Investeringsstøtte til organisert beitebruk:

Organisert beitebruk skal fra 2010 være en egen ordning som forvaltes av fylkesmann med eget søknadsskjema

Formål:

Legge til rette for bedre utnyttelse av beiteområdene, rsjonell drift i beitelagene og hindre tap av husdyr.

Viktig:

· Egen forskrift om investeringstøtte til organisert beitebruk

· Eget søknadsskjema

· Fellestiltak i regi av beitelag bør prioriteres, men det vil også kunne gis tilskudd til tiltak i regi av en enkelt søker

· Aktuelt å se tiltakene i regi av denne ordninga i sammenheng med forebyggende tiltak i regi av rovviltforvaltningen og i sammenheng med tiltak som gjennomføres innenfor beiteprosjektet

Tilskudd kan innvilges med inntil % av godkjent kostnadsoverslag




Sist oppdatert den 30.sep.2011


Tips en venn Skriv ut Abonner
Tjenester