Bindal museum (tidligere kalt Båtsenteret) åpnet i juni 2013. Her finner du kontaktinformasjon og åpningstider til Bindal museum, som en avdeling av Helgeland museum.

Odd Walter Bakksjø
Avdelingsleder Bindal
Tlf: 959 73 650
E-post: odba@helmus.no

Bindal Bygdetun "Plassen"

• Husmannsplassen Solheim, som i dag utgjør hovedvekten av Bindal Bygdetun, ble opprettet i 1875. Solheim var en av sju husmannsplasser under hovedgården Vassås prestegård.Den første husmannen kom til Solheim i 1875. Husmannen fikk samme år reist et våningshus. Senere ble det også reist et fjøs, skott, sommerfjøs og naust i tilknytning gården.
  
  I 1895 fikk gården en ny husmann: Albrigt Busch Olsen. Hans Albrigt var gift med Dine Mathea, og de hadde til sammen fem barn. Husmannsfamilien livnærte seg av småbruket på gården, supplert med de inntektene Hans Albrigt hadde som orgeltråer i Vassås kirke.
  
  Den siste driveren av husmannsplassen var Hilda Margrete Busch. Hun overtok gården etter sine foreldre Hans Albrigt og Dine Mathea. Hilda drev gården alene fra 1942 til hun gikk bort i 1981. Hilda var den siste personen som var underlagt husmannsvesenet i Bindal.
  
  Etter at Hilda Busch gikk bort bestemte arvingene at Bindal kommune skulle få gården med hus og innbo, mot at stedet skulle drives som et friluftsmuseum. Gården består i dag av våningshus, fjøs, skott og sommerfjøs, og utgjør i dag hovedvekten av anleggene i tilknytning Bindal Bygdetun. Bindal kommune er fortsatt eier av museumsanlegget, men driften av museumsvirksomheten er satt bort til Helgeland Museum.

 Beliggenhet: Vassås   - til venstre over brua.

Besøk også kulturminneløypa  som viser gravhauger fra jernalderen.  Løypa går fra Vassås kirke, innom bygdetunet og tilbake til kirka.

Også ved Holm Camping er det kulturminneløype, i et område med mange graver fra jernalderen.

Øverst her på denne siden ligger lenke til hefter med lokalhistorie.

Langs Granåselva mellom Granåsen og Myrmarka går en kultursti. (PDF, 11 MB) Stien er merket og det er satt opp skilt ved gamle bygninger og steder med kulturhistorisk interesse. 

Harangen kraftverk (PDF, 7 MB) forteller historien om arbeidet med å bygge et eget kraftverk i Harangen. Fra 1945 og i tyve år var området selvforsynt med strøm. I 2015 ble det gitt SMIL-midler til å ta vare på historien og noe er nå samlet i et lite museumsbygg som er bygd på muren til den gamle stasjonsbygningen.