Om fotograf Einar Strand, Åbygda

(født 1890, død 1964)

Av Hans Egede Fossem

Einar Strand ble født på gården Strand i Åbygda den 2. februar 1890, som eldste sønn av gårdbruker Andreas Strand og hans kone Ingeborg. Det var 4 yngre søsken. Brødrene Albert og Harald overtok senere gården, mens Einar drog til Oslo og gikk i lære hos en fotograf på Majorstuen. Man kan vel undre sg på hvordan han fikk dette til, flere mannsaldre før lånekassens tid. Forklaringen ligger vel i at hans mors søster, Petra Lund, bodde i Oslo. Her fikk han hus og visstnok også annen støtte.

Etter utdannelsen i Oslo, flyttet han hjem igjen til Åbygda. På et kott på loftet på gården laget han seg et lite mørkerom. Her fremkalte og kopierte han bilder med lys fra parafinlamper. Elektrisitet kom ikke til Åbygda før utpå 1950-tallet.

I mangfoldige år fotograferte han brylluper og begravelser, natur og folkeliv i bygda. Fotografering var ikke hvermanns hobby i tiden mellom verdenskrigene, verken i Åbygda eller andre steder. Det ble gjerne å tilkalle en fotograf, såfremt en slik fantes når man mente at noe burde foreviges.

På denne tiden ble bildene eksponert på glassplater, ca 12 x 16 cm i svart/hvitt. Apparatet var stort og tungvint, stativ var nødvendig og blitz var ukjent. Men disse glassnegativene kan man fremdeles kopiere opp med et meget brukbart resultat. Fotografen etterlot seg hundrevis av slike plater, som vel i dag representerer gammel og god kulturhistorie.

Broren Harald, også han ungkar, overlot etter hvert sin gårdpart til brorsønnen Erling, og flyttet selv inn i et lite, selvbygget hus ved Sandøykjosen på gården Strand. Huset byget han like etter siste krig, med rasjonering og mangel på det meste. Til all utvendig maling, f.eks. brukte man tran, Steinull og glassvatt var ikke oppfunnet - isolasjon, bortsett fra grå ullpapp, var et fremmedord.

En kortere periode bodde Einar sammen med Adolf Nilsen som hadde satt seg opp et stort hus på Haugen, og han drev sin virksomhet der. Dette huset er nærmeste nabo til bygda gravplass, hvor han også nu ligger, sammen med mange av sine sambygdinger. Da bror Harald døde i 1953, overtok Einar huset hans, hvor han så bodde og arbeidet helt frem til sin død 23. september 1964.

Etter hvert gikk han jo over til mer moderne utstyr og rullefilm. Han tok også imot film til fremkalling og kopiering, etter hvert som fotografering ble vanligere for folk flest.. Noen lukrativ levevei var sikkert ikke dette, men han var ungkar, levde ganske spartansk og satte ikke store krav til livet. Hadde han levet i dag, ville man vel kalt ham en bohem, og hadde han bodde i Oslo ville han kanskje hatt sin gang på.Theaterkaféen.

Kort tid etter okkupasjonen i 1940 bestemte myndighetene at alle voksne personer i landet skulle ha legitimasjonskort. Folk flest hadde ikke passbilder og film var en av mange mangelvarer. Myndighetene forstod dette problemet og fotografen fikk den filmen han trengte. I samarbeide med lensmannen drog han bygda rundt, fra Tosdalen til Terjan. Hele befolkningen ble fotografert, 6 og 6 på hvert bilde for å spare film og kopipapir. Lensmannen utstedet så legitimasjonskortene, de var gule, kan jeg huske. Gjenparter med bilde ble oppbevart på lensmannskontoret. Hvis dette arkivet fremdeles eksisterer, må det vel være av stor verdi for oss som er igjen, og med økende verdi for hvert år som går.

(Arkivet finnes fortsatt, og er i kommunens forvaring)

Einar Strand var også en meget habil tegner og maler. Han var ikke noe friluftsmenneske og foretok gjerne nøyaktige foto-opptak av motivene sine og malte så bildene i fred og ro innomhus. Han var imidlertid mer nysgjerrig enn flittig, så det hendte ikke sjelden at han mistet interessen når han så hvordan resultatet ville bli. Dermed ble det også en del ufullendte bileer med motiver fra bygda. Han laget også en hel del ypperlige portretter, såvel av bygdefolk som av tidens kjendiser, disse siste som regel etter bilder han fant i bøker og blader. Han var like god med blyant som med pensel. Et av hans beste bilder, med motiv fra Kalåa og oppover elva er forøvrig laget md fargestift. Dette bildet, og også annet av hans produksjon, befinner seg fremdeles i huset hans på Stranda. Forøvrig kan man vel finne bildene hans, såvel fotos som malerier andre steder i bygda også, kanskje helst hjemme hos litt eldre folk

Einar Strand var interessert i mange ting. Han kunne gamle vers or regler, han var en ivrig avisleser, ikke ukyndig i engelsk på selvlært vis. Han klippet ut og tok vare på ting fra aviser og blader, noterte fødselsdager og var vel orientert både innen- og utenlands. Han deltok ikke i politikken, men var en meget interessert iakttager. Han var vennesel og omgjengelig og i huset hans kunne venner og naboer treffes over en kopp kaffe eller et glass øl, mens diskusjonen gikk om lokale problemer og om verdenssituasjonen.

Det ble sagt at han av og til kanskje forsømte arbeidet med å gjøre ferdig bestillinger i rett tid, til fordel for andre ting som i øyeblikket opptok ham mer. Til gjengjeld vet jeg at han på sin side kunne klage over at betalingen for utført arbeide også av og til lot vente på seg. Til slike  ting hadde han et meget avslappet forhold.

For barnebarna som etter hvert grodde til rundt gården på Stranda var "onkel Einar" en god venn. Han fortalte historier og sang gamle viser, trakteringen var ofte bare en sukkerbit, men veien fra gården til "Einarstu'n" var kort og lett.

Huset hans er nu restaurert og brukes som feriested av hans brordatter med familie, bosatt i Oslo. Rett utenfor veggene til dette huset arrangerer Åbygda Ungdomslag hver høst en "fiskefestival" med leker og dans og stor ståhei. Det ville helt sikkert ha gledet den gamle fotograf stort om han hadde kunnet delta i dette folkelivet.

Oslo, i august 1996

Hans Egede Fossem