Post 2  Gravfelt fra Jernalderen
Vi er nå inne på et gravfelt fra jernalderen. Her er både rund-hauger og båthauger. Navn har de etter sin form. Det behøver ikke ligge båter i båtformede haugene. Båtformen kan være et symbolsk uttrykk for reisen til det hinsidige. De døde fikk ofte med seg utstyr som smykker og våpen i graven. De fleste gravene som vi har funnet på Vassås, er plyndret i ettertid. En kan se det på at haugene har en eller flere groper i sentrum. I noen tilfeller kan gropene være dannet ved at et trekammer eller en båt, som den døde ble lagt i, har råtnet. Haugen har da sunket sammen. Gravfeltet hører trolig til jernaldergården på Vassås, som det ble funnet spor etter ved undersøkelsene ved kirka. Det var helst bonden og hans familie  som ble lagt i haug. De fleste ble nok bare gravd ned i jorden uten synlig markering.

Post 3  Gravhaug                   
Denne vesle gravhaugen er litt spesiell på grunn av de tre bruene som er lagt opp over forgrøfta rundt haugen. Disse er kanskje laget ut fra den religiøse forestilling at den døde måtte ha mulighet til å forlate haugen hvis onde makter tok bolig der.

Post 6  Høvdingehaug
Dette er en stor rundhaug.  Størrelsen og at den ligger et stykke fra de andre gravhaugene,  antyder at det var noe spesielt med den som var gravlagt her. Kanskje han var høvding over et litt større område ? Da haugen ble laget,  kan en anta at den var 1 - 2 meter høgere. Også denne haugen er skamfert ved at det er hentet fyllmasse fra den til vegbygging. I tillegg ser vi at den er plyndret.

Post 7  Sankthanshaugen utkikksplass
Knausen ligger strategisk til midt på halvøya. Herfra er det utsyn over alle fjordarmene som den indre delen av Bindals-fjorden består av. Halvøya var med andre ord et trafikkknute-punkt før i tiden,  ettersom båten var det viktigste framkomst-midlet. De indre delene av Bindal har alt fra gammel tid vært et viktig båtbyggerdistrikt og mye av trafikken hadde nok sammenheng med dette. Båter skulle selges på markedet på Tilrem i Brønnøy og mange kjøpere fra den trefattige ytterkysten henvendte seg direkte til båtbyggeren. Den sentrale plasseringa i forhold til ferdselsvegene er også årsaken til at kirka ble oppført her. Dette førte i sin tur tur til at fastskolen i prestegjeldet ble bygd her i 1845 og seinere kommunelokalet.  Den posisjon som garden Vassås etter størrelsen på grav-haugene hadde i jernalderen,  har også å gjøre med den sentrale plasseringen. Det kan godt tenkes at Sankthanshaugen ble brukt som utkikkspunkt av beboere i eldre tid.  Herfra ville en se fremmede som kom på fjorden.  Knausen har fått sitt navn av at folk brukte å samle seg her sankthansaften for å brenne bål. Kanskje bålbrenningen her har tradisjoner tilbake til før-kristen tid ?  Varsel ble da ofte gitt med hjelp av røyk fra varder.

Post 8  Bindal bygdetun
Bindal bygdetun er bygd opp rundt den siste husmanns-plassen i kommunen. Plassen var bebodd og drevet som husmannsplass fram til 1981 og lå under prestegården på Vassås. Bygdetunet ble åpnet i 1990 og en prøver å holde husmanns-plassen levende ved å ta den i bruk med dyr og vanlig små-bruksdrift. Ved siden av husene som tilhørte husmanns-plassen,  har en flyttet hit den eldste klokkergården i Bindal (som kalles Lessjordstuå). Dette huset har stått minst to forskjellige plasser på Helstad, som ligger lengre inn langs fjorden. Det er trolig ført opp første gang på begynnelsen av 1800-tallet.  I dette huset har vi samlet en god del gjenstander som ble brukt av fiskere og småbrukere i området. Bygdetunet er åpent alle dager i sommersesongen, fra kl 1100-1900. Det er gratis adgang og høve til å kjøpe kaffe, vafler og brus. Fra 2004 er det Helgeland Museum som har ansvaret for driften av bygdetunet.

Post 9 Kjellerhaugen
Tett innpå denne gravhaugen lå husmanns-plassen i Gangstøa. Denne haugen er et eksempel på gjenbruk i seinere tid. Massene i haugen er gravd ut og det er laget en jord-kjeller i den. Det er laget en jordkjeller i den. Denne haugen ble brukt av husmannen på Annaplassen. Her hadde en gratis stein til å bygge opp veggene med og en slapp å kaste opp en haug rundt selve kjelleren. Vi skulle gjerne visst hva han som gravde ut haugen fant i den ! Navnet Gangstø viser at det var vanlig å legge til med båt her.  Det var ikke lang vei å gå herfra til Vassås kirke. Vassåsbrua ble bygd så seint som i 1980.

Post 10 Gravfeltet på Grøtnesodden
Dette gravfeltet ligger på spissen av nesset og er godt synlig fra sjøen.  Da det ble anlagt gikk sjøen høyere opp.  De lavestliggende gravene må da ligget i strandkanten. I dette feltet er det påvist 12 graver. Fra fem av disse er vegetasjonen fjernet.  Omfanget av feltet har vi ikke full oversikt over ettersom terrenget er uryddig på grunn av stormfall og at det naturlig fins mye stein her.  Sannsynligvis fins det flere graver her.

Dette gravfeltet ser helt annerledes ut enn gravfeltet ovenfor Vassås kirke. Gravene består av små, runde  steinrøyser. Vi kan derfor spørre om dette feltet og det ved Vassås kirke er fra forskjellig tid ?  Eller var det slik at det var forskjellige grupper mennesker som ble gravlagt på de ulike feltene.? Grøtnesset betyr steinnesset.

Post 11 Gangstøsletta
Dette området er trolig en gammel leikvoll der folk gjenom tidene har møttes til leik og dans.  Området er i dag delvis gjenvokst med skog.  Helt fram til våre dager har konfirmantene hatt dette området som leike- og møteplass.  Mange unge har fått seg konfirmasjons-kjærest i småskogen rundt om her.  Her møtes også den gamle kirkevegen fra Gangstøa og den kommunale vegen mellom klokkeren og presten.