Hva er forsøpling?

I FORURENSNINGSLOVEN blir avfall på avveie definert som forsøpling. Forsøpling er forbudt. Det betyr at ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Den som har forsøplet skall sørge for nødvendig opprydding. Dette følger av forurensningsloven § 28.

Hvordan avgjøre om noe er forsøpling?

Forsøpling er avfall på avveie. Avfall er definert i forurensningsloven § 27, under er de ulike begrepene i loven forklart.

Eksempler på forsøpling

Enkeltgjenstander eller deler av gjenstander som er kastet eller mistet, for eksempel flasker, snus, plastposer, ledninger og batteri. Og gjenstander/skrot som er lagret ulovlig, for eksempel bilvrak, samt mange gjenstander dumpet på samme sted i naturen, for eksempel ulovlige fyllinger.

Hvem er ansvarlig for forsøpling?

De som har forsøplet har ansvar for å rydde opp. Etter forurensningsloven kan også andre enn den som har forårsaket forsøplingen bli holdt ansvarlig og bli pålagt å rydde opp.

Når er det også forurensning?

Det at noe er definert som forsøpling, utelukker ikke at det også kan utgjøre en fare for forurensning. Dersom avfall på avveie medfører forurensning eller fare for forurensning, vil lovens regler om forurensning gjelde i tillegg til reglene om forsøpling.

Forurensning blir forstått blant annet som tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. For eksempel vil en grunneier som lagrer biler over lang tid, men ikke sikrer de godt nok mot forurensning, omfattes av forbudet. Dette gjelder uavhengig av om bilene er å regne som avfall eller ikke. I tilfelle hvor det er fare for forurensning, er det altså ikke alltid avgjørende å ta stilling til om det er snakk om avfall eller ikke, fordi man også kan bruke forurensningslov sine paragrafer om forurensning.

Kommunen er forurensningsmyndighet

Kommunen er forurensningsmyndighet for forsøpling etter forurensningsloven, og har ansvar for å oppfølge forsøplingsaker i kommunen. Dette følger av forurensningslov § 37 og av rundskriv T-5/98 om kommunens myndighet og plikter etter forurensningslov.

Kommunen kan gi pålegg til den ansvarlige om opprydding eller om å dekke kostnader som noen har hatt til opprydding. Privatpersoner, organisasjoner og andre foretak kan be kommunen om å gi den ansvarlig slikt pålegg.

Kommunen har plikt til å vurdere og behandle forespørselen din.

Kommunen sin avgjørelse i saken er et enkeltvedtak selv om det ikke er gitt pålegg. Det kan dermed også klages på avgjørelsen om å ikke gi pålegg. Det vil si at du kan sende en klage til kommunen på at du er uenig i deres avgjørelse om å ikke gjøre noe i saken.

Forsøpling og/eller forurensing kan meldes til kommunen på postmottak@bindal.kommune.no

§ 37 (pålegg om å rydde opp i avfall o.l. eller betale for opprydding)

«Kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall i strid med § 28, skal fjerne det, rydde opp innen en viss frist, eller at han skal dekke rimelige utgifter som noen har hatt til fjerning eller opprydding. Slikt pålegg kan også gis overfor den som har overtrådt § 35 første eller tredje ledd dersom dette har ført til at avfallet er blitt spredd. Forurensningsmyndigheten kan også gi pålegg om opprydding og fjerning til den som var eier av motorkjøretøy, skip, fly eller annen liknende større gjenstand, da det ble etterlatt i strid med § 28 eller som er eier når pålegget gis. Har noen bedt kommunen gi pålegg om opprydning eller betaling av utgifter etter første eller annet ledd, er avgjørelsen enkeltvedtak også om pålegg ikke blir gitt.»

Endret ved lover 15 apr 1983 nr. 21, 21 juni 1996 nr. 36, 15 mars 2002 nr. 5 (ikr. 1 apr 2002 iflg. res. 15 mars 2002 nr. 270).